Tabell klatring mot Old John

Beware of Ticks…

Stod det på de små, prydelige skiltene langs turstiene i Bradgate Park. «Sikkert en artig hjorterase», tenkte vi og tråkket oss videre gjennom til dels høyt gress. I håp og tro om at Ticks-rasen ikke ville angripe bruttern’n og meg!

Old John (002)

«Old John Tower»

Uten å bli angrepet av noe som helst annet enn høy puls og svette, ankom brødreparet toppen av Leicestershire. Fylkets høyeste punkt der Old John ruiner og tårn troner, stolt beliggende hele 212 meter over havflaten med utsikt til revenes argeste opponenter, værer og skogvoktere!

Ticks, sauer og gamle-John….? Nå har det tippet over for den godeste Smestad, tenker nok mange allerede!

Nei da, ikke ennå, kan jeg forsikre (vil ha med meg et ligagull til). Digitale medier har nemlig kommet langt på de 30 årene siden første gang denne fryktløse rev første gang befant seg på toppen av parkens høyeste topp. Vi fant da likevel til slutt ut at Ticks slett ikke var et hjorteslag, men ikke like attraktive Flått!

Turen til Bradgate Park, en kjapp drosjetur fra Leicester, ble gjentatt og opplevd nylig med nytt (og like godt) reisefølge… og fremdeles uten flåttbitt! La disse linjer således stå som en oppfordring til alle likesinnede som har litt ekstra tid mellom slagene på tribunene: Bradgate Park er vel verdt noen timer i Öppet landskap!

Embed from Getty Images

For ikke å snakke om belønningen som venter etter endt tur, noen hundre meter opp langs veien utenfor parkens porter. The Bradgates utmerkede utvalg av leskende drikker og hyggelige atmosfære gjorde at jeg enkelt fikk assosiasjoner og bilder fra favorittserien Heartbeat på netthinnen! Selv uten Greengrass til stede!

En som til de grader er til stede for tiden er ligaens suverene toppscorer Jamie Vardy. Å synge at han «holder selskap» er vel nesten for tynt for tiden. 32-åringen er jo i sensasjonell form! 16 scoringer på 16 kamper er rett og slett eventyrlige greier! Han slutter ikke å imponere den karen. At vår No 9 synes å trives bedre enn noen gang i klubben vår, nå under Brendan Rodgers kommando, er en avgjørende årsak til at jeg tror på en topplassering også når vi skriver mai måned 2020.

Embed from Getty Images

Sist helg på Villa Park fikk vi et nytt bevis for at nordirens ideer og gjennomføringsevner bærer frukter. Rodgers la om til 4-4-2-formasjon med diamant-midtbane og med Kelechi Iheanacho som Vardys party-partner. Det funka som ei kula!

Vi scorer altså mer enn de fleste og slipper inn færrest av alle! La oss håpe det fortsetter, at flytsonen er lang og at Brendans disipler har enda mer å gå på! For det har jeg faktisk stor tro på.

Øivind Smestad

 

The Fearless Blues

Den som venter lenge nok…

Jeg har ventet lenge! Og den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves, heter det i ordspråket. Det jeg har ventet på, og ønsket meg, er et Leicester City-mannskap som tør spille ball. Mot enhver motstander.

Embed from Getty Images

Slik som den gang da denne tilårskomne guttungen var langt mindre (på alle måter) og fikk se karer som Worthington, Weller, Sammels, Glover… og flere med dem, vise hvor morsomt det kan være med fotball. Det var rever som «spelte ball» det… kanskje litt for mye ball. For det ble jo aldri mer enn Jimmy Bloomfields talentfulle «nesten-laget».

I dag kan vi se tilbake på ligagull, Champions League-spill og eiere som virkelig bryr seg. Men ikke før i disse dager synes jeg å få mine ønsker oppfylt fullt ut. Ja, siden den gangen med Jimmy B, London-gutta og Worthy! Ingen kan argumentere mot genialiteten og magien i mye av det som skjedde i løpet av 2015/16-sesongen. Laget var likevel ekstremt avhengig av enkelte spilleres ve og vel.

Embed from Getty Images

Mahrez var pent nødt til å finne Vardy, eller avslutte selv. Kanté måtte faktisk opp i det antallet vellykket taklinger og igangsettinger, mens motstanderne aldri måtte finne helt ut av bakrommene Morgan og Huth etterlot seg. Det var veldig enkelt sagt… eller skrevet, men likevel en stor del av kjernen til suksessen. Vi hadde ekstreme folk i ekstremt viktige posisjoner.

Under Brendan Rodgers kan vi igjen begynne å spille ball som gamlegutta! Nå har vi et lag, ungt sådant, der alle tør å spille ball. Å ser tydelig ut til å like det. Takler bedre og bedre å være under press, og blir bedre og mer nøyaktig uke for uke. Det vil si… etter min mening begynte prosessene under Claude Puel. Det var bare det at få involverte forstod hva han sa, og hvor han ville!

Embed from Getty Images

For jeg er ikke i tvil. Det er slik vi nå fremstår som er rett vei mot å kunne kjempe oss inn i tetsjiktet av engelsk liga, forbli der og ikke minst komme oss ut i Europa for å måle krefter og kjenne på pulsen der ute.

Og kanskje det mest gledelig av alt ved å være rev i disse dager; vi har et drøyt dusin spillere som er 25 år eller yngre. Vi får frem egenproduserte spillere og våger å gi dem sjansen. Å høre «he’s one of our own» runge ut over King Power Stadium er balsam for fotballsjelen. I hvert fall min.

Og når vi handler inn, gjør vi det blant unge spillere med topp ferdigheter med og uten ball samt potensial.

Ingen grunn til å dvele for lenge over ett og annet poengtap folkens… det går raskt fremover på mange fronter for The Foxes.

This Adventure Has Just Started!

Øivind Smestad

Blogg på WordPress.com.

opp ↑